Guider · 3 min lesing · Oppdatert 10. november 2026

Hvorfor strøm koster så ulikt i Europa

Europa handler strøm i et koblet marked, og likevel kan naboland betale priser som er flere ganger forskjellige. I oktober 2026 var snittprisen i døgnmarkedet 41 €/MWh i Finland og 247 €/MWh i Ungarn. Tre ting forklarer det meste av forskjellen.

Snittpriser i oktober 2026

Priser fra døgnmarkedet, oktober 2026. Kilde: VoltToday, priser fra døgnmarkedet hentet fra ENTSO-E Transparency Platform.
LandSnittpris, €/MWh
Finland41
Sverige, prisområde SE378
Estland90
Latvia121
Litauen124
Norge, prisområde NO1134
Spania164
Frankrike171
Tyskland174
Polen174
Nederland177
Italia222
Østerrike224
Romania242
Ungarn247

1. Hva hvert land produserer

I hvert prisområde settes prisen av det dyreste kraftverket som fortsatt trengs (se Slik settes strømprisen for neste døgn). Der vann-, kjerne- og vindkraft dekker det meste av etterspørselen, er det siste kraftverket ofte billig. Der gasskraftverk trengs mange timer i døgnet, setter gassen prisen, og gass er dyrt.

Finland og Nord-Sverige har mye vann- og kjernekraft og mye vind. Frankrike hviler på kjernekraft. Tyskland, Polen og store deler av Sentral- og Sørøst-Europa trenger fortsatt kull, gass eller import i mange timer, særlig om høsten og vinteren når sola gir lite.

2. Linjene mellom land

Billig strøm kommer bare så langt som nettet tillater. Når en forbindelse er full, kan auksjonen ikke sende mer billig strøm over den, og prisene på hver side skiller lag. Sverige og Norge viser det innenfor ett og samme land:

Oktober 2026. Kilde: VoltToday, priser fra døgnmarkedet hentet fra ENTSO-E Transparency Platform.
PrisområdeSnittpris, €/MWh
Sverige SE1, nord29
Sverige SE234
Sverige SE3, Stockholm78
Sverige SE4, sør146
Norge NO4, Nord-Norge23
Norge NO3, Midt-Norge94
Norge NO5, Vest-Norge129
Norge NO1, Øst-Norge134
Norge NO2, Sør-Norge142

Områdene i nord produserer mye mer vannkraft enn de bruker, men linjene sørover er ikke store nok til å frakte alt. Sør-Norge (NO2) har i tillegg kabler til Tyskland, Nederland, Danmark og Storbritannia, så prisen der trekkes mot deres.

3. Hvor mye strøm som trengs, og når

Etterspørselen stiger i de kalde, mørke månedene og om kvelden. Et prisområde der kveldstoppen må dekkes med gasskraft eller import, betaler for det i hver kveldstime. Været virker på samme måte på tilbudssiden: en vindfull uke kan gjøre Tyskland og Danmark billigere enn naboene, en vindstille, overskyet uke det motsatte.

Baltikum: mellom Norden og kontinentet

Estland, Latvia og Litauen viser alle tre effektene på én gang. De handler med Finland gjennom Estlink-kablene, med Sverige gjennom NordBalt og med Polen gjennom LitPol Link. Når forbindelsene har plass, nærmer de baltiske prisene seg Finlands. Når de er fulle, betaler Baltikum mer, og Latvia og Litauen, lenger fra Finland, som regel mer enn Estland. I oktober 2026 betalte Estland i snitt 90 €/MWh, Latvia 121 og Litauen 124, mot 41 i Finland.

Siden februar 2025 har de baltiske kraftsystemene dessuten gått synkront med det kontinentaleuropeiske nettet i stedet for i det felles nettet med Russland og Hviterussland. Det endret hvordan nettet driftes, ikke hvordan prisene settes: de baltiske prisene kommer fortsatt fra den samme europeiske auksjonen i døgnmarkedet.

Hvorfor det betyr noe for deg

Hvis prisområdet ditt ofte importerer, avhenger de billigste timene av når naboene har overskudd: vindfulle netter i Norden, solrike formiddager lenger sør. Se derfor på ditt eget prisområde i stedet for et nasjonalt eller europeisk snitt, og sjekk morgendagens priser før du planlegger stort forbruk. VoltToday viser hvert prisområde, også de enkelte områdene i Norge, Sverige, Danmark og Italia, på forsiden, og siden Kraftmiks viser hvor strømmen i hvert land kommer fra akkurat nå.