Guider · 4 min lesing · Oppdatert 10. november 2026

Slik settes strømprisen for neste døgn

Nesten hver pris på VoltToday kommer fra én daglig auksjon. Den stenger klokken tolv, dekker nesten hele Europa på én gang og setter prisen for hvert kvarter i neste døgn. Slik virker den, og derfor betyr den noe for hva du betaler.

Én auksjon for nesten hele Europa

Kraftverk, strømleverandører, tradere og store forbrukere sender budene sine til en kraftbørs innen klokken 12.00 sentraleuropeisk tid (CET) dagen før levering. En selger oppgir hvor mye strøm den kan levere i en bestemt periode og til hvilken laveste pris. En kjøper oppgir hvor mye den trenger og hvor mye den høyst vil betale.

Deretter gjør børsene én felles beregning for hele det koblede området. Den heter Single Day-Ahead Coupling (SDAC) og omfatter de fleste EU-land og Norge. Resultatet kommer like før 13.00 CET, og fra da av er morgendagens priser kjent. Derfor fylles sidene «I morgen» på VoltToday tidlig på ettermiddagen: vi henter de publiserte tallene fra ENTSO-E Transparency Platform så snart de er der.

Slik finnes prisen

For hver periode stiller beregningen opp alle salgsbud fra det billigste til det dyreste og alle kjøpsbud fra det høyeste til det laveste. Der de to kurvene møtes, ligger markedsprisen. Hver selger som får budet sitt akseptert, får denne ene prisen, og hver kjøper som blir akseptert, betaler den, uansett hva hver av dem ba om. Det kalles marginalprising (pay-as-clear).

De billigste budene kommer fra vind-, sol-, vann- og kjernekraft, som koster lite å drive når de først er bygget. Kull- og gasskraftverk kommer lenger bak i køen, fordi de må kjøpe brensel og CO2-kvoter. Når etterspørselen er lav eller det blåser mye, settes prisen et sted i den billige delen av køen. Når etterspørselen er høy og været ikke hjelper, er det siste kraftverket som trengs ofte et gasskraftverk, og kostnaden der setter prisen for alle i prisområdet.

Hvorfor ikke betale hvert kraftverk sin egen pris? Da ville hvert kraftverk prøve å gjette sluttprisen og by den i stedet for sin virkelige kostnad. Prisen ville blitt omtrent den samme, bare vanskeligere å forutse.

Prisområder: hvorfor naboer betaler ulikt

Prisen settes ikke for hele Europa, men for hvert prisområde. De fleste land er ett område; Tyskland og Luxembourg deler ett. Norge er delt i fem prisområder, Sverige i fire, Danmark i to og Italia i flere. Innenfor et område regner man med at nettet frakter strømmen fritt; mellom områdene begrenser kapasiteten i linjene utvekslingen.

Så lenge det er ledig kapasitet mellom to områder, lar auksjonen billig strøm flyte mot den dyrere siden til prisene møtes. Når en linje er full, skiller prisene lag. Slik hadde Nord-Sverige (prisområde SE1) i oktober 2026 en snittpris på 29 €/MWh mens Sør-Sverige (SE4) hadde 146 €/MWh: ett land, men for få linjer til å frakte vannkraften fra nord til sør. Det samme skjer i Norge. Mer om det i Hvorfor strøm koster så ulikt i Europa.

Kvarter, ikke timer

Fram til høsten 2025 satte auksjonen én pris per time. Siden 1. oktober 2025 settes det en pris for hvert kvarter, 96 i døgnet. De fire kvarterene i en time ligger ofte tett, men ved soloppgang, solnedgang og i kveldstoppen kan de skille seg mye. Der et land publiserer kvarterspriser, er timetallene på VoltToday gjennomsnittet av de fire kvarterene.

Hva prisen fra døgnmarkedet ikke er

Det er en engrospris for bare energien. Hjemme betaler du også nettleie, avgifter, mva og påslaget til strømleverandøren, og i mange land utgjør det halve regningen eller mer. Med fastpris endrer dagens børspris ikke regningen din i det hele tatt. Med spotprisavtale følger energidelen av prisen din disse tallene time for time, og det er der det lønner seg å planlegge etter de billige timene.

Etter auksjonen i døgnmarkedet fortsetter handelen i intradagmarkedet fram til like før levering, og nettoperatørene holder systemet i balanse i sanntid. Der kan prisene være svært annerledes, men de fleste spotprisavtaler for husholdninger bygger på prisen fra døgnmarkedet.

Slik bruker du det